De fleste som begynner å se på aksjer møter P/E-tallet først. Det er enkelt, mye brukt og lett å forstå: hvor mye betaler du for hver krone selskapet tjener? Men P/E har en svakhet som blir tydelig så snart du sammenligner selskaper med ulik gjeld. Det er her EV/EBITDA kommer inn.
Hva er EBITDA?
EBITDA står for Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization. På norsk: driftsresultat før renter, skatt, av- og nedskrivninger.
Tanken bak tallet er å vise hvor mye et selskap tjener på selve driften, før man trekker fra ting som handler om finansiering (renter), skatt og regnskapsmessige fradrag (av- og nedskrivninger). Det gir et bilde av den underliggende inntjeningen — pengemaskinen i selskapet, før alt det andre legger seg oppå.
EBITDA er altså et beløp. Det sier noe om hvor mye selskapet tjener, men ingenting om hva selskapet koster å kjøpe.
Hva er EV?
EV står for Enterprise Value, eller selskapsverdi. Her ligger nøkkelen til hvorfor dette tallet er nyttig.
Med andre ord — ikke bare hva eierne verdsetter aksjene til, men hva det reelt koster å overta hele selskapet, gjelden inkludert.
Hvorfor legge til gjelden? Fordi den som kjøper et selskap også overtar forpliktelsene. Kjøper du en bolig med et lån på, må lånet betjenes uansett hva du betalte selgeren. Et selskap fungerer på samme måte: gjelden følger med på kjøpet.
EV/EBITDA: pris mot inntjening, med gjelden inkludert
Når du deler selskapsverdien (EV) på driftsinntjeningen (EBITDA), får du et forholdstall som forteller hvor høyt selskapet er priset i forhold til hva det tjener — denne gangen med gjelden regnet inn.
En måte å tenke på tallet: hvor mange år med dagens driftsinntjening skal til for å «tjene inn» hele kjøpesummen? En EV/EBITDA på 8 betyr grovt sagt at selskapsverdien tilsvarer åtte års EBITDA.
Hvorfor dette slår P/E i mange tilfeller
Tenk deg to selskaper. Begge har en markedsverdi på én milliard kroner, og begge tjener like mye. På P/E ser de identiske ut.
Selskap A: markedsverdi 1 mrd. kr, ingen gjeld.
Selskap B: markedsverdi 1 mrd. kr, men 500 mill. kr i gjeld.
På P/E ser de like dyre ut. Men for en kjøper er Selskap B reelt dyrere — du betaler én milliard for aksjene og arver en halv milliard i gjeld. EV/EBITDA fanger denne forskjellen; P/E gjør det ikke.
Det er derfor EV/EBITDA ofte foretrekkes når man sammenligner selskaper med ulik gjeldsgrad, eller i bransjer der gjeld og store investeringer er normalen.
Særlig relevant på Oslo Børs
Oslo Børs er tung på nettopp de bransjene der EV/EBITDA kommer til sin rett: shipping, industri, energi og eiendom. Dette er kapitaltunge sektorer der selskaper ofte bærer betydelig gjeld for å finansiere skip, anlegg eller bygg.
I slike bransjer kan to selskaper se nokså like ut på P/E, mens EV/EBITDA avslører at det ene er langt mer gjeldstynget — og dermed reelt dyrere — enn det andre. For den som vil forstå norske aksjer, er dette et nyttig tall å kjenne til.
Det viktige forbeholdet
Som alle nøkkeltall sier EV/EBITDA lite alene. Et tall på 8 er verken høyt eller lavt før du har noe å sammenligne med. Det riktige spørsmålet er aldri «er dette høyt?», men «er dette høyt sammenlignet med liknende selskaper i samme bransje?». Et teknologiselskap og et rederi lever i helt ulike univers, og å sammenligne dem direkte gir ingen mening.
EBITDA har dessuten en kjent svakhet: fordi tallet ser bort fra av- og nedskrivninger, kan det få kapitaltunge selskaper til å se mer lønnsomme ut enn de er. Et rederi som stadig må investere i nye skip har reelle kostnader som EBITDA gjemmer bort. Derfor bør tallet alltid leses sammen med andre mål — for eksempel gjeldsgrad og fri kontantstrøm — ikke isolert.
Ingen nøkkeltall forteller hele historien alene. Det er først når du ser dem i sammenheng med hverandre, og med bransjen selskapet opererer i, at de begynner å gi mening.
Kort oppsummert
EBITDA er hvor mye selskapet tjener på driften. EV er hva det koster å kjøpe hele selskapet, gjelden inkludert. EV/EBITDA setter de to opp mot hverandre og gir et bilde av prisen som P/E ikke fanger — fordi det tar gjelden på alvor. Det gjør tallet spesielt nyttig i de kapitaltunge bransjene som preger Oslo Børs.
Innholdet er kun ment som generell informasjon og opplæring, og utgjør ikke investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg av verdipapirer.